Kaffemat med god samvittighet...

Idag hadde jeg fri, og da jeg satt med ipad'en i fanget og spiste frokost, kom jeg over noe som nesten virket for godt til å være sant; en "cookie" lagd av bare to - 2 - ingredienser! Og hey, bonusen var at disse to ingrediensene var jo jammen meg sunne også! Wow. Siden jeg er født skeptisk, og slett ikke godtar noe uten kalde fakta og harde bevis, måtte jeg jo bare teste om dette kunne stemme. Var det så godt som nettsiden jeg fant oppskriften på, lovet?



Fantastisk side, forøvrig.


Oppskriften var enkel: To modne bananer, en kopp (2,6 dl) lettkokte havregryn. Jepp. Ikke noe mer, med mindre du har lyst på litt ekstra saker i, for eksempel rosiner, honning, kanel, sjokoladebiter... Hva det måtte være. Eller hva du måtte ha i skapet.
Jeg hadde hovedingrediensene, og bestemte meg også for å tilsette peanøttsmør ( ca en spiseskje, bare) og litt vaniljesukker. Alt i en bolle, mose, røre.


Bananene kunne sikkert vært modnere, men det gikk fint å mose dem.

Etter alt var blanda godt sammen, brukte jeg to teskjeer til å lage passe store "klatter", som jeg klemte flate på bakebrettet (husk bakepapir...). Mengden og størrelsen jeg brukte, ble til 16 kaker. Inn i ovnen på 175 grader, i 15 minutter.


Klare for ovnen - bleke, men fattede.

Etter oppgitt baketid med stadig tiltagende deeeiiilig duft i huset, tok jeg ut kakene og la dem på rist. Så kjente jeg at de var litt for myke (og bleke) for min smak, så jeg satte dem inn igjen i fem-seks minutter til, noe som gjorde dem gylne og fine. Dessverre var de fortsatt myke, så neste gang tror jeg at jeg vil kjevle ut deigen tyyyynt, tynt, og heller stikke ut kaker. Jepp, jeg sa "neste gang". Disse var nemlig så gode at jeg nok kommer til å eksperimentere med oppskriften flere ganger. Jeg kommer nok til å lage dem litt søtere, enten med honning eller sukker, eller kanskje noen sjokoladebiter. Og selv om de ble myke, ikke sprø, har det jammen forsvunnet noen, gitt...

        

Ferdig... Måtte jo klemme på med et hjerte, i anledning dagen...Gylne og pene.

Konklusjonen på eksperimentet må bli noe slik; det smakte godt, men litt for "sunt" til at det blir skikkelige kaker, liksom... Men med litt søtning og noen ekstra ingredienser tror jeg det kan bli en riktig slager! Og veldig fin for dem som er laktoseintolerante, for eksempel, eller ikke tåler egg. Jeg skal prøve andre varianter senere!

- Marte - 

Nøttegodt til fjærballene

Omsider en ny bloggpost... Smekk på lanken og andre avstraffelser er det man burde hatt. Makan til ujevn blogging har vel verden knapt sett maken til..? Har akkurat funnet ut at det er fem måneder siden siste bloggpost, og det er jo intet mindre enn en liten skandale. SÅH; her kommer en oppskrift som vil få småfuglene til å gå helt fra konseptene. I den grad fugler går fra konseptene.
Som dere vet, pleier jeg å lage meiseboller til vingevennene mine, og det har jeg gjort i vinter også. Følgende oppskrift kan vel sees som "dessert", og er et resultat av skaprydding og resteutnyttelse i øverste potens... Eller no'.
Det hele begynte for en måneds tid siden, da jeg i et sjeldent anfall av ryddemodus "fant igjen" et glass med peanøttsmør-rester innerst i kjøkkenskapet. Mengden i glasset var kanskje to-tre spiseskjeer, og det hele var veeeldig tørt. Jeg tilsatte litt rapsolje, etpar skjeer honning og rørte til det var mykt og ganske flytende. Deretter smurte jeg "gugga" på dorullkjerner (joda, jeg kaster noen ting også) og rullet disse i en blanding av linfrø, kruskakli og sesamfrø. Så var det bare å træ rullene med godsaker nedover grener på syrinen og hengeselja, og vente på godkjenning fra restaurantgjestene.
Gjett om det var suksess!?! Papprullene ble spist rene på null komma svisj! Jeg ljuger ikke hvis jeg sier at det hele var forsvunnet på en ettermiddag. Da jeg noen dager senere oppdaget (helt tilfeldig, og til min store glede) at Plantasjen solgte diiiigre spann med nøtter, var saken klar: Her skulle videreutvikles! En oppdatert versjon ble lagd i større kvanta, og var minst like populær. Denne gangen stappet jeg massen inni papirruller, og i muffinsformer. Siden det har vært endel kalde dager, minka det ganske fort, så dermed ble søndagen viet fuglematproduksjon.

 

Ingen tvil om at dette var populært! Bare å finne fram frø og godsaker i skapenes dyp...

I tillegg til "fuglenøttene" fra Plantasjen og diverse frø, hadde jeg også noen hasselnøtter som nærmet seg utløpsdato, brune bananer, Kornmo-kjeks, rosiner og kokosmasse. Alt sammen er jo godsaker for fuglene, så det var bare å kjøre på med alt jeg fant. Akkurat som med meiseboller, er det bare å bruke fantasi (og sunn fornuft). Tørket frukt og nøtter av alle slag er alltid populært, bare pass på at det ikke er salt i. Tørre pølsebrød er også en hit, for å nevne noe. 

Når du har tømt skap og skuffer og funnet fram det du skal ha i, er det bare å sette igang! Det beste hadde nok vært å bruke en mandel/nøttekvern, men siden jeg dessverre ikke har det (det finnes nøttekvern til kjøkkenmaskinen min, det står på ønskelista!), brukte jeg food processor'n min. Dette funker som ei kule, men gir en masse med ganske store nøttebiter, så ikke tenk at det skal se ut som peanøttsmør!

Jeg kvernet nøttene for seg selv først, før jeg tilsatte de andre tørre ingrediensene, og til slutt bananer, rosiner, honning og fett. På denne ladningen brukte jeg smeltet matfett, siden jeg hadde det for hånden (jeg lagde meiseboller samtidig, nemlig...). All slags olje funker fint, men unngå olje med kraftig duft og smak, slik som extra virgin olivenolje.

Bland alt godt, til du får en ganske tjukk, klissete masse. Du skal kunne klemme kuler/boller av massen.

 
Nøttebøtte...... Nøtteguffe!

Neste skritt er deilig klissete. Denne massen kommer ikke til å stivne på samme måte som fettboller, så det nytter ikke å lage "klumper med snor". Du må finne noe å stappe det inn i, rett og slett. Kokosnøttskall, vedkubbe med hull i, melkekartong... Man tager hva man haver! Massen er veldig fin å forme, så det er egentlig best å bruke hendene, selv om det blir klin! Denne gangen ville jeg bruke dorullkjerner, pluss at jeg skulle lage en tjukkere "kubbe" som skulle få plass i en fuglemater beregnet på meiseboller.

Sett rullen på høykant, og hold den fast mot underlaget mens du hardstapper massen inn i rullen. For å få hengt opp dorullkjernene, lagde jeg en lang, tjukk nål som kunne dra hyssing gjennom massen i rullen, etter at denne var ferdigstappa. Jeg brukte tapetkniv og skar et hull midt på rullen også, slik at det blir lettere for fuglene å få tak i alt.




Ok, rettelse; jeg brukte tørkerullkjerner også. :)

For å få til "kubben" til fuglemateren, fylte jeg nøttemasse i muffinsformer og la fire av "kakene" oppå hverandre, før jeg rullet aluminiumsfolie rundt og klemte det sammen til én pølse, passe tjukk for foringsautomaten.

 

Lett som en plett! Når ting er fylt og stappa etter alle kunstens regler, sett go'sakene kjølig, slik at de stivner litt før du henger dem ut. Dette gjelder egentlig mest for det som ikke er stappa inni noe, da.

Så er det bare å vente på restaurantgjestene! Mine stamgjester har gitt maten de beste skussmål, og nye gjester har også kommet til! Til min store glede har det nemlig slått seg til to svartmeis på bruket! Den minste meisen er også den peneste, synes jeg. Stas med nye fugler i hagen!

 Klar for innrykk...





En sliten plomme fikk selskap av en helt fersk "nøttekubbe".Hmmm... skal man ta seg en matbit, da..?

Fine svartmeisen! Han skal jeg være ekstra snill med, siden det står spesifisert "edderkopper" på "føde" i fugleboka!

Vil du ha liv og røre på fuglebrettet, er dette virkelig en mulighet. Kjapt og greit! 

- Marte - 





 


 

Høstfarger på glass

Etter laaaaang tids bloggpause med bryllupsreise, feriegjester og generelt hyggelige sommeraktiviteter, fikk jeg omsider ånden over meg. Kanskje fordi høsten er i ferd med å skvette fargene sine på busker og trær - guloransje blader og stålgrå himmel fordrer så absolutt til inneaktiviteter.
Et deilig minne fra min barndoms høstdager, er duften av diverse frukt og bær i mammas saftkjele, idet de ble tryllet om til herlige kjellerbod-skatter. Hver høst ble vi (mer eller mindre motvillig) tatt med til ulike slektninger og venner som hadde rognebærtrær og altfor mye rips og solbær i hagen. Min mor, med husmorskole på cv'en, saftet, syltet og sukret til mørke vintermåneder, og jeg kan fortsatt kjenne smaken av mammas ripssaft hver gang duften av risengrynsgrøt kiler i nesa.
Mammas saftkjele er for meg et familieklenodium som nærmest fyller meg med ærefrykt hver gang jeg er så heldig å få låne den. I fjor lånte jeg den og lagde for første gang saft av solbær fra egen hage (nevnte bær har i tidligere år fått æren av å transformere den simpleste 60%-sprit til den herrrligste solbærlikør), ispedd de få stakkars ripsbærene som fant vekstvilkårene på den ene stusselige busken verdige. Solbærsaft er vidunderlig forkjølelsesmedisin, og koker man den inn til søt, tjukk sirup, bringer den en vanlig vaniljeis til uante kulinariske høyder!
I år hadde jeg lyst til å benytte meg av all rognebæra som henger fristende vakker rundt i naturen. Rognebærgélé var en fast gjest i matkjelleren hjemme, og jeg ELSKER den til all slags vilt, såvel som et alternativ til tyttebærsyltetøy til kjøttkaker.
Etter å ha hentet saftkjelen i barndomshjemmet, hadde jeg planer om å plukke rognebær av treet som står mellom uthuset vårt og garasjen til naboen. Dette ville involvere klatring på et HØYT bølgeblikktak, så jeg var ikke vond å be da en venninne inviterte meg til heller å tømme hennes rognebærtre som står midt på gårdsplassen.
To bæreposer ble fylt, og matchvekten kom på godt over fire kilo.

Enhver husmor vil fortelle deg at man ikke skal plukke rognebæra før den første frostnatta har vært innom, siden frosten minsker bitterheten i bæra. Er du tidlig ute, eller frosten er sen, kan du gjøre som meg, og la bæra overnatte i fryseren. Før frysing vaska jeg bærene godt, og fjerna alle blader og det meste av stilker, slik at det bare var å tømme bærene rett i saftkjelen.

Rognebær har et lavt pektininnhold, og pektin er i aller høyeste grad nødvendig når man skal lage gélé. Vil du unngå å bruke aaaltfor mye sukker (endel må uansett til, for - som reven sa - "høyt henger de, og sure er de"), er det derfor en idé å la noen syrlige epler få kose seg i "dampbadet" sammen med rognebæra. I tillegg hadde jeg en snau liter rips i fryseren, som også fikk bli med.

 


Frosne skjønnheter som snart blir varme...

Så var det bare å vente.... En utfordring for en utålmodig sjel, men man hadde jo glass å klargjøre! Når du sylter, er det særdeles viktig med rene, tørre glass. Jeg gjemmer unna de glassene som er penest, og som har en passende størrelse. Til akkurat rognebærgélé synes jeg det er greit med glass som ikke er for store, siden man ikke bruker så mye om gangen, og når et glass først er åpnet, vil man helst bruke det opp før géleen mugner! Tomatpuréglass er perfekte, og jeg hadde også noen glass som hadde inneholdt mangochutney. Litt større, men pene! For en storfamilie er det selvfølgelig like greit med større glass, og de minste Norgesglassene er jo perfekte i så måte. Snakk om vakkert...

Jeg vasker glassene (og lokkene) i maskin, og setter dem på rist i kald ovn, som jeg setter på 60-100 grader på varmluft, slik at de blir ordentlig varme samtidig som de tørker. Vær obs på at belegget inni enkelte lokk kan smelte, så det lønner seg å ikke ha altfor høy temperatur. Mine har klart seg fint på 60-70 grader. Her gjelder det å time glassvask og tørking, slik at glassene ikke blir kalde før du får tømt géleen oppi. Sett glassene på et rent kjøkkenhåndkle.


Saaaakte, men sikkert....

Når bærene (og frukten, eplene er jo med...) har gitt fra seg det de har av saft, tømmer du saften i en kjele. Jeg brukte Certo for å være sikker på å få géleen stiv, og fulgte instruksene på posen. Jeg brukte noe mindre sukker enn anbefalt, noe som gikk fint, men husk å smake!

Når sukker og Certo er blandet inn, må du skumme av blandingen før du heller på glass. Bruk en syltetøytrakt, eller lag en selv ved å skjære av toppen på en 1,5-liters brusflaske. Slik:

Dersom du søler på kanten av glasset, vær nøyaktig med å tørke det helt bort før du skrur på lokket. Det er greit å ha en kjele med kokende vann tilgjengelig, slik at du raskt kan dyppe en ren fille i vannet for å fjerne søl. Selv tok jeg en "siste finish" ved å dyppe ei fille i 7%-eddik og stryke langs kanten på glasset før lokkene ble satt på. 

Fyll glassene helt opp (jo mindre luft, jo mindre sjans for mugg), og skru på lokkene skikkelig. La géleen avkjøle seg på kjøkkenbenken før du setter den kjølig. 


Hurra! Vinterens viltmiddager er reddet!

Da gjenstår bare det som nesten er morsomst - pene etiketter, kanskje stofftrekk til lokkene... Bare fantasien setter grenser, for å bruke en klisjé. Uansett er det skikkelig stas med selvlaga tilbehør til søndagssteika! Neste post: Saker og ting av solbær... :) Høsten er neimen ikke så gæli', den!

- Marte.

 

EN SMÅBARNSMOR MANGLER ALLTID OPPBEVARINGSPLASS PART 2

Har fullstendig dilla på teakmøbler, men har en følelse av at de fleste ikke deler min smak. Muligens var det derfor jeg fikk raska til meg denne godbiten for en hundrings på vår lokale bruktbutikk. Kommoden er helt tipp topp den, bortsett fra noen skjønnhetsflekker her og der. Ei real runde med salmiakk og fille, så skal den bli klar for å oppleve en ny vår.

 

FØR




Jeg tok av håndtakene, sparkla igjen halvparten av hullene. Deretter gikk jeg over skuffene med et fint sandpapir og pussa av støvet som ble liggende. Så var det å sette i gang å male skuffene i ønsket farge. Litt av poenget med disse "bli ny " prosjektene er at det ikke skal koste all verden. Derfor ble ikke ny maling kjøpt, men jeg tok noe av det jeg hadde stående fra en oppussingsrunde tidligere dette året.

ETTER

Voila!!! jeg har "ny" kommode. Knottene er nyinnkjøpt da, jeg klarte ikke dy meg. Uansett ble det et særs billig prosjekt. Kommoden har i tillegg til maling, fått en overhaling med teakolje(en fantastisk oppfinnelse)



Er riktig så tilfreds. Den skal etterhvert inn på soverommet til minstejenta, så da få vi se hvor lenge det går før den er totalt herpa...

-Grete-

 

KAKE FOR LATE OG UDUGELIGE "HUSMØDRE"

Kakebaking er ikke min sterke side, så det er dessverre sjelden min fryser er full av kaker som bare venter på å bli tatt opp når uventede gjester kommer på besøk. Men denne kaken er idiotsikker,og  man trenger ikke engang kunne måle opp hverken desiliter eller gram for at denne skal bli vellykket. Dette er derfor også en kake som er super å bake sammen med barn. Glemte kanskje å si at den også smaker utmerket!!!



4 kopper sukker

6 kopper mel

2 ts natron

8 ts kanel

200 gram smelta smør

4 kopper surmjølk

 

Bland det tørre sammen først, og hell over smør og surmjølk. Rør godt, og ha over i en smurt langpanne,

180 grader i 30 minutter

VELBEKOMME

NB: Gidder du ikke røre melisen ut i vann, så duger det at du drysser melis på toppen av kaken. Det smaker like godt, ser penere ut og det tar kortere tid.

-Grete-

Makan... Kake? Igjen?

Ukens andre stykke bakst... Skremmende!

 

Hva er det som skjer, hvilken middelmådig husmor har tatt bolig i kroppen min..? Idag, før klokka var slagen tolv - på en søndag, var jeg veldig godt i gang, følte jeg. I det minste til meg å være. Jeg hadde lagt sammen tøy, satt igang en ullvask, rydda ut og inn av oppvaskmaskinen, hatt kvalitetsmagekos med katten i mitt liv (det må gjøres, det også!) , og - ikke minst - i ovnen sto en kake og godgjorde seg, gitt. Nå vet jeg at for alle småbarnsmødre der ute er sikkert nevnte mengde gjøremål noe dere gjerne utretter før ti på en vanlig dag, synkront med snyting, bleieskift, pakking av sekk og knytting av sko... Men for meg, som bare har pus og mann (når han er hjemme, da) å tenke på, og som dessuten er i overkant glad i sofa og tv, kan man vel trygt si at slike huslige krumspring gjerne blir utsatt til utpå dagen, eller til helst uti uka.

Uuuanseeett... Kake, var det. Nå skal ikke dette bli en bakeblogg, altså, men som nevnt er jeg litt sånn i bakemodus om dagen, så sånn blir det akkurat nå. :) Idag har jeg bakt vaniljekake. Uten vanilje, riktignok, siden jeg har brukt vanillin-baserte produkter (Jeg vil her understreke at jeg for én gangs skyld har fulgt oppskriften, og synes dermed ikke at jeg bør lastes for mangelen på vaniljestang.) ... Dette er en oppskrift jeg fant flere steder da jeg søkte på nett etter kake uten egg. Den er utrolig enkel, og jeg kommer i framtida til å lage forskjellige smaksvarianter, for denne tror jeg er perfekt å fryse. Du lager røra mens ovnen blir varm, og det er en langpannekake, så den må jo være perfekt som kjapp løsning til dugnad, uventet besøk eller foreldrekonferanse! Mye kake på kort tid, der, altså.

700 g mel

400 g sukker

5 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

1 l vaniljesaus (Her må da det eneste riktige være å bruke Piano vaniljesaus - for er det ikke litt perler for svin med hjemmelagd vaniljesaus i en kake..?)

200 g smeltet smør

Langpanne med bakepapir

Sett ovnen på 175 grader. Bland sammen alle ingrediensene, smøret til slutt. Tøm røra i langpanna. Røra blir ganske så tjukk og seig, så du må jobbe litt med slikkepotten for å få fordelt den jevnt i langpanna. I originaloppskriften står det at du skal strø sukker og kanel over før steking, men jeg brukte i finhakka valnøtter stedet for kanel. Sukkeret beholdt jeg! :)

Stek kaka på nederste rille i ca. 40 minutter. Avkjøl, skjær, servér!

Er nok ikke dumt med en frisk sorbet ved siden av denne, tror jeg.
 

Neste gang skal jeg prøve litt sitronjuice og -skall i røra, og kanskje bringebær? Originalen er ikke spesielt spennende i smaken, men den er sikkert en slager hos den yngre garde, tenker jeg. Og jada, den går fint til kaffen også, det har jeg testa. Flere ganger.

God søndag!

- Marte.

Ooog vi baker og vi baker...

Oppildnet av oppsiktsvekkende (og ikke minst overraskende) gode resultater av pai-eksperimenteringen min her om kvelden, har jeg fått blod på tann. Som tidligere nevnt, er ikke baking en hverdagslig syssel for undertegnede, så de gangene jeg faktisk får ånden over meg, er det sjelden jeg har det som trengs av ingredienser for å følge noen som helst oppskrift... Dessuten har slike huslige innfall det med å gå over ganske hurtig, så det blir ofte med tanken. MEN; for å si det med en ekte helt: "Nå har jeg gjort no' med det. Jeg har gjort no' med DET!" (Marve Fleksnes) Nå har jeg altså handla inn både det ene og det andre, og har tenkt å forsøke meg på noen lekkerheter. Kveldens forsøk: Brownies med nøtter.




Oppskriften er sammensatt av en rekke browniesoppskrifter, jeg har tatt noen ingredienser fra én oppskrift, framgangsmåte fra en annen... Pluss at jeg har improvisert litt, som vanlig (noe jeg egentlig ikke burde gjøre, da det ofte er nettopp denne vinglingen utenfor oppskriften som er roten til mangt et mislykket bakeforsøk. Men, hey, jeg liker å leve farlig). Målet var å lage noe enkelt.

Slik ble oppskriften:

100 gram nøtter. Jeg brukte en blanding av hasselnøtter, valnøtter og mandler (mest valnøtter). Butikken hadde ikke pecannøtter, dessverre.

50 gram mørk sjokolade. Bruker du sjokolade med høyt kakaoinnhold (70% eller mer), blir kaken mindre søt enn om du bruker f.eks. kokesjokolade.

100-120 gram smør. SMØR. Aldri margarin! Kake er ikke sunt uansett, gjør det skikkelig, eller blås i det! Jeg har talt.

2 store egg. Disse pisker du sammen så de blir litt luftige, men du trenger ikke å stivpiske dem.

220 gram sukker blandes med....

50 gram mel oooog

1 teskje bakepulver, og en liten klype salt. Ja, litt, altså. Bare for å fremheve sjokoladesmaken.

Denne røra er nok til ei "mini-langpanne" (kortpanne..? Lavpanne!! Hahaha) på ca 20 cm x 30 cm. Kle forma med bakepapir, og pass på at papiret stikker minst en cm utenfor kanten.

Varm opp ovnen til 180 grader. Grovhakk nøttene, og legg dem på et stekebrett (kledelig dekket med bakepapir, det også, må vite). Rist nøttene i ovnen i MAX 8 minutter. Lar du dem stå over tida, er du garantert svidde nøtter (kjære mannlige lesere: Beklager om ordvalget skaper ubehag) ! Mens nøttebitene ligner mer og mer på en dreven syden-pensjonist, smelter du smør og sjokolade sammen i vannbad. Bruk en bolle med størrelse, hele røra skal få plass!

Pisk sammen eggene i en skål for seg, bland det tørre for seg. Når sjokoladeblandingen er smeltet, pisker du den glatt, før du rører inn mel/bakepulver/sukkerblandingen og nøttene. Tilsett eggene til slutt, mens du rører kraftig. Tøm røra i forma. og stek den mørke skjønnheten midt i ovnen i 20 - 30 minutter. Husk at den skal være deilig og seig i midten! La kaka hvile i 10 minutter, før du løfter den ut av forma og skjærer den opp. Legg på rist til avkjøling i noen minutter til - hvis du klarer...

 

Det blir ekstra fancy-schmancy om du sikter litt melis over... Og en deilig kaffe (STERK! Her representert ved en espresso) er nærmest obligatorisk.

Der har du det. Formiddagskos, fredagskaffe, lørdagssmaskens... Ingen blir lei seg av Brownies på bordet. Det trenger ikke engang være noen annen anledning enn at du har lyst til å lage noe godt, fordi det regner ute og din bedre halvdel er borte og du egentlig skulle gjort andre ting. Kremt. 

Uansett - den ble kjempegod, og det er akkurat dét som er fint med brownies - selv en unøyaktig "sloms" som meg klarer å bake noe som er deiiiiliiig. Så da er det bare å synke ned ved kakefatet og sitere en viss gul mann; mmmmmmmmm...chocolate....*sikle*

Velbekomme! 

- Marte.

HUSMANNSKOST - god hjemmelaget nepesuppe (dialekt; "NÆPSUPE")

Travel hverdag gir ofte lettvinte løsninger hva mat angår. Undertegnede inkludert har lett for å ty til halvfabrikata når hungeren er som værst, og ungene henger i leggen etter en lang dag på barnehagen. For at butikkbesøket da ikke skal utvikle seg til et mareritt i form av hylende krapyl som maser om barbieblad, fargerike e-stoffbomber og det som verre er, så er fristelsen for å gripe etter TORO-posene ikke bare tilstede, men den blir rett og slett påtrengende.

Planlegging sier dere da....planlegging!!!! Jada jeg planlegger jeg, i bilen fra jobb...Denne "på tur hjem fra jobb, mens jeg hører på høy musikk og irriterer meg over luskjøreren foran meg" planleggingen fører  til at det også svir unødvendig på pungen!!! Man er da ikke grådig, men det hadde kanskje ikke vært så dumt å tenke litt gjennom hva kronene går egentlig går til. Så var målet da ikke å ikke å få barnevernet på døra med mistanke om at barna blir feilernærte og kan utvikle skjørbuk, så noen ganger skjerper man seg, og gjør det som seg hør og bør både økonomisk og ernæringsmessig

Så til glede for alle vegetarianere, husmødre med sans for tradisjoner, lavkarbotilhengere(om man dropper tilbehøret), mennesker med god øknomisk sans og alle dere andre som har god tid til å lage mat, har jeg den ære å presentere dagens middag;

NÆPSUPE  ( rekker til  5 personer, og koster etter mine beregninger en femtilapp for alt sammen)

Du trenger:

1 liten kopp  byggryn

3 store gulrøtter

6 middels store poteter

1 liten kålrot

2 neper

2,5 l vann

2,5 dl H-melk

3 ss mel

Salt

Slik gjør du det:

1)Legg i bløt byggryn over natta

2)Skyll godt av grynene og ha i en stor kjele

3) Slå over vann

4)Kok ca 1 time

5) Skjær gulrøttene på langs, skrell potetene, skrell og del kålrota i 3 cm store skiver, del nepene i to.

6) Legg grønnsakene i kjelen, og kok til de er møre.

7) Ta litt av vannet og hell over i en liten kjele

8) Lag jevning av melk og mel, rist godt og hell over i den lille kjelen med vann. Visp godt, og gi et oppkok.

9) Hell jevninga over i den store kjelen, og rør forsiktig sammen slik at grønnsakene ikke blir ødelagt. Smak til med salt

Serveres med hjemmebakt flatbrød og/eller lefse....og ikke glem godt meierismør.

Lover at dette er mat til å "ete seg forderva av", BON APETITE


 

 

 

OM DU KUTTER UT LEFSE OG FLATBRØD TIL, BLIR DETTE ET MÅLTID EN LAVKARBOFANTATIKER OGSÅ KAN TÅLE

På tro og ære, en stappmett Grete Lilleseter.

 

 

 

Celebre gjester

Rett nedenfor HVITVEISEN min, i bedet jeg kaller "Skammens skråning", har jeg også noen stakkars små som dukker opp hver vår, på tross av null stell, konkurrerende ugress og et jordsmonn som stort sett består av maurtuer... Én enslig pinselilje, og en liten koloni natt-og-dag.

Vårstemning med retroslør!

For fire år siden bestemte jeg at jeg ville ha skogstjerner i hagen.... Siden disse nydelige vesnene teppelegger skog og mark i umiddelbar nærhet, hadde jeg sett meg lei på at de ikke beæret vår lille flik av verden en liten høflighetsvisitt en gang! Dermed dro jeg med meg min bedre halvdel ut på biltur for å jakte på uskyldsrene deiligheter. Vi fant et hogstfelt der de vokste tett i tett, og bevæpnet med hagespade og pappeske fikk jeg buksert med meg noen lubne tuer hjem. Under den hvite syrinen lagde jeg et drømmehabitat med løvmuld (kan skrive om hvordan du lager det en annen gang, meld interesse!) og blandingsjord, vannet godt og krysset møkkete fingre.
Og jammen - nå blomstrer det under syrinen hvert år, og tuene blir stadig mer omfangsrike. Siden disse herlige vårblomstene formerer seg med rotløpere, er håpet mitt at de etterhvert vil danne et teppe rundt hele hagen. Den som lever, får se..!
- Marte.

OBS!! Update: Dette er hvitveis, ikke skogstjerne. Har nettopp fått en særdeles informativ telefon fra min kloke, botanisk opplyste tante... :) Jeg har alltid kalt hvitveis med både dens rette navn OG skogstjerne. Hva kan jeg si..? Kanskje grunnen kan spores tilbake til barndommen, hvor jeg har det meste av villflorakunnskapen min fra. I min barndoms grønne dal husker jeg kun hestehov som vårblomst, slett ingen hvite yndigheter. Vel, vel. Nå er det rettet opp! Og jeg har fått ny kunnskap på kjøpet. Takk, tante! :)
Les mer i arkivet » Februar 2013 » September 2012 » Mai 2012
husvarm

husvarm

33, Sel

Bak bloggnavnet "husvarm" lurer to hunkjønn, til enhver tid i sin beste alder. Vi ønsker å skape en blogg med "matnyttige" tips med forholdsvis lav ferdighetsgrad, små hverdagsgleder av diverse art, og det som ellers måtte falle oss inn. Vi kan ikke love daglige oppdateringer, men garanterer en blogg uten fokus på mote, sminke og kjendisstoff... Kos deg! Hilsen Grete og Marte.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits